What happened

European Securities and Markets Authority (ESMA) publiserte sin årlige erklæring om felles europeiske tilsynsprioriteringer 13. oktober 2026. Den beskriver hva ESMA og de nasjonale tilsynsmyndighetene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet vil se nærmest på når de gjennomgår årsrapportene for 2026 fra selskaper notert på regulerte markeder i EØS. ESG Today omtalte den 19. oktober. Vi har kontrollert detaljene nedenfor mot ESMAs egen pressemelding og selve erklæringen.

Erklæringen dekker finansregnskap, digital innlevering og bærekraftsrapportering. For bærekraftsrapporter setter den to prioriteringer:

  • Vesentlighet. Selskaper bør fortsette å forbedre sin vurdering av dobbel vesentlighet, vurdere negative påvirkninger like grundig som positive, og dekke påvirkninger, risikoer og muligheter i egen virksomhet og i verdikjeden oppstrøms og nedstrøms.
  • Sammenhengende informasjon. Det et selskap sier om sine påvirkninger, risikoer og muligheter, bør henge tydelig sammen med retningslinjer, tiltak, mål og måltall. ESMA sier at dette gjelder alle temaer, men for 2026 vil tilsynsmyndighetene konsentrere seg om ESRS E1 Klimaendringer og S1 Egen arbeidsstyrke.

Om klimamål påpeker ESMA blant annet:

  • Målene bør være målbare, tidsbestemte og resultatorienterte, med metodeinformasjon for hvert mål.
  • Hvis et reduksjonsmål for klimagasser ikke dekker hele klimagassregnskapet, bør selskapet forklare det.
  • Hvis et forhold omfatter både egen virksomhet og verdikjeden, men retningslinjen, tiltaket eller målet bare dekker egen virksomhet, bør det gjøres tydelig.
  • Endringer i et basisår bør forklares, med forbedrede Scope 3-anslag som ett eksempel.
  • Absolutte verdier, ikke bare intensitet, med mindre standardene sier noe annet, og ingen løse formuleringer om «vitenskapsbasert» eller «1,5 grader» uten å si hvordan.

2026 er også et overgangsår: selskaper kan rapportere etter de opprinnelige ESRS (med endringer), de forenklede ESRS eller det opprinnelige settet med oppførte lettelser, og bør oppgi hvilket de brukte.

What it means for a small UK business

Dette er ingen ny regel for britiske selskaper. Det er veiledning til EU-børsnoterte utstedere og deres revisorer om hva tilsynsmyndighetene vil kontrollere, og den sier ingenting direkte om leverandører. Britiske små bedrifter har ingen forpliktelser etter den.

Virkningen for deg er indirekte. Utslippene dine er en del av kundens Scope 3. Hvis en EU-børsnotert kunde blir presset til å vise hvordan klimamålene dekker verdikjeden, og til å forklare endringer som skyldes bedre Scope 3-anslag, er leverandørene den åpenbare kilden til bedre anslag. En leverandør som i dag får et kort årlig spørsmål, kan derfor begynne å få mer detaljerte forespørsler: tall for Scope 1 og 2 med metode, andelen som kan tilskrives kunden, og om du har et mål og hva du gjør for å nå det. Vi kan ikke si når eller hvor mye; det vil variere fra kunde til kunde.

Det samme mønsteret er allerede vanlig hos britiske og amerikanske kunder. Innleggene våre om hva kunder med rimelighet kan be om og hvordan du svarer på en kundes klimaspørreskjema dekker selve forespørslene.

Et gjennomregnet eksempel

Ta en tenkt leverandør som bruker 40 000 kWh strøm og 60 000 kWh gass i året. Med den britiske regjeringens faktorer for 2026 gir det om lag 5,24 tonn CO2e fra strøm (lokasjonsbasert) og 10,94 tonn fra gass: om lag 16,18 tonn i Scope 1 og 2 totalt. Hvis én EU-børsnotert kunde står for 15 % av omsetningen, plasserer en omsetningsbasert fordeling om lag 2,43 tonn i kundens Scope 3. Oppgi tallet med metode, faktorår og periode, slik at kundens revisorer kan se hvor det kommer fra.

What to do now

  1. Ha et klimafotavtrykk for inneværende år. Scope 1 og 2 for siste regnskapsår, med metode (GHG Protocol), faktorår og om Scope 2 er lokasjonsbasert eller markedsbasert. Den trinnvise veiledningen vår for klimafotavtrykk tar deg gjennom det.
  2. Kjenn de viktigste Scope 3-kategoriene dine, selv om du bare har målt noen. Se veiledningen om Scope 3-kategorier.
  3. Sett et enkelt mål: et basisår, et målår og et absolutt prosentkutt. Hvis en kunde ber om et vitenskapsbasert mål, les hva du gjør når en kunde ber deg sette et.
  4. Skriv en kort tiltaksliste med datoer: de få endringene som faktisk vil påvirke tallet ditt.
  5. Hold metoden stabil fra år til år, og forklar hvorfor hvis du endrer basisåret. Innlegget vårt om når du bør omarbeide et basisår dekker dette.

How Carbon Recycling helps

Carbon Recycling beregner Scope 1-, 2- og 3-utslippene dine ut fra regninger, kjørelengde og innkjøp med de britiske myndighetenes omregningsfaktorer, og SECR-rapporten og Carbon Reduction Plan beskriver metoden og faktoråret. I Carbon Reduction Plan-rapporten kan du angi et basisår, et mål og gjennomførte og planlagte reduksjonstiltak, og den følger opp hvert senere år mot basisåret – nettopp målet og tiltakslisten en kunde i EU vil spørre om. Den gratis svarbanken for leverandørspørreskjemaer gjør tallene dine om til modellsvar, inkludert en omsetningsbasert andel av Scope 1 og 2 for en kundes regnskap.