What happened
Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD) publiserte sin statusrapport for 2026 i september. Den teller 802 TNFD Adopters, organisasjoner som offentlig har forpliktet seg til å rapportere om natur i tråd med anbefalingene, opp fra 620 året før. Finansinstitusjonene blant dem forvalter anslagsvis USD 26,6 billioner. I tillegg tyder TNFDs egen analyse av publiserte rapporter på at over 1 000 organisasjoner i 56 land nå gir minst noen TNFD-tilpassede opplysninger, dobbelt så mange som året før. ESG Today omtalte tallene 16. oktober 2026.
To standardsettere bygger nå videre på dette arbeidet:
- ISSB, hvis klimastandard Storbritannias egne bærekraftsstandarder bygger på, sier at det vil lansere et høringsutkast 22. oktober 2026 med forslag til et Practice Statement om naturrelaterte opplysninger. Det bygger på TNFDs arbeid og er åpent for kommentarer til 19. februar 2027.
- ISO godkjente i september 2026, ifølge TNFD, et forslag om en standard basert på TNFDs LEAP-tilnærming til vurdering. Arbeidet ventes å starte i siste kvartal 2026 og avsluttes i 2028.
Tidspunktet er bevisst valgt. COP17, møtet under FNs konvensjon om biologisk mangfold, holdes i Jerevan i Armenia fra 19. til 30. oktober 2026. Et av målene landene ble enige om i 2022, mål 15, ber dem sørge for at store selskaper og finansinstitusjoner overvåker, vurderer og offentliggjør sine risikoer, avhengigheter og påvirkninger på biologisk mangfold, også langs leverandør- og verdikjedene.
What it means for a small UK supplier
Ingenting her pålegger en liten bedrift en juridisk plikt. TNFD er frivillig, ISSB-forslagene er på høring, og Storbritannia har ikke foreslått noen naturrapporteringsregel for små bedrifter. For det grunnleggende om selve rammeverket, se vår lettfattelige veiledning om TNFD for små bedrifter.
Virkningen kommer gjennom kundene dine, slik det var med klima. Et stort selskap som har sluttet seg til TNFD, må si hvordan leverandørkjeden er avhengig av og påvirker naturen. Det kan det bare gjøre med informasjon fra leverandørene, så spørsmålene går nedover i kjeden. I praksis kan du vente at fire temaer dukker opp ved siden av klimaspørsmålene du allerede får:
- Arealer: hvor lokasjonene dine ligger, og om noen ligger nær elver, verneområder eller steder med vannmangel.
- Vann: hvor mye du bruker, fra vannregningene, og hvor mye som går tilbake til avløpet.
- Avfall: tonn produsert, etter type, og hvor det går: deponi, forbrenning eller gjenvinning.
- Innkjøp: hva de viktigste materialene dine er og hvor de kommer fra, særlig tømmer, papir, mat og alt som dyrkes eller utvinnes.
Ikke alle som tar det i bruk, vil spørre med en gang, og mange spørreskjemaer vil begynne med ett enkelt ja/nei-spørsmål. Men retningen er tydelig, og det er lettere å svare med reelle tall enn å starte fra bunnen når et anbud skal leveres.
What to do now
- List opp lokasjonene dine med adresser. Beliggenhet er det første et spørsmål om natur krever.
- Hent frem et års vannregninger. Innlegget vårt om vannforbruk i klimafotavtrykket viser hvordan du gjør dem om til kubikkmeter og utslipp.
- Be renovatøren om tonnmengder etter type og mottak. Se utslipp fra avfall basert på renovatørens data.
- Noter de viktigste materialene og hvor de kommer fra. En kort liste over de fem største er nok til å begynne.
- Hold klimasvarene konsistente. Veiledningen vår om hva du gjør når en kunde ber om klimadata dekker klimadelen av de samme spørreskjemaene.
Where the nature numbers and the carbon numbers meet
Waste shows how one set of figures answers both questions. An illustrative business sending 10 tonnes of general commercial waste to landfill produces 5.21 tonnes CO2e with the 2026 government factors (520.58023 kg CO2e per tonne). Sent for incineration with energy recovery instead, the same waste is 0.05 tonnes (4.65358 kg per tonne), a cut of about 5.16 tonnes a year. The tonnes are what a nature questionnaire asks for; the destination is what changes the carbon.
How Carbon Recycling helps
Carbon Recycling er et verktøy for klimarapportering, ikke en vurdering av naturmangfold. Det programmet gjør, er å ta vare på registreringene som spørsmål om natur tar utgangspunkt i. Du setter opp hver lokasjon med adresse og postnummer, og registrerer deretter levert vann, avløpsvann og avfall etter materiale og behandlingsmetode sammen med energi og reiser. Hver registrering regnes om til CO2e med myndighetenes faktorer og lagres år for år, med en rapport for hver lokasjon. Når en kundes spørreskjema spør om vann eller avfall, er mengdene og utslippene allerede der, og den gratis svarbanken for leverandørspørreskjemaer skriver modellsvar på klimaspørsmålene ved siden av.